Sperrefrister i slektsforskning

Av personvernhensyn opererer Arkivverket med sperrefrister på de ulike kildene de har i arkivene sine. Informasjonen om de ulike sperrefristene under er hentet fra Digitalarkivet. 

  • 60 års sperrefrist er hovedregelen for sensitive personopplysninger og forretningshemmeligheter. Det er da opplysningens alder man snakker om. Siden svært mange offentlige arkiver inneholder personopplysninger, må du altså være forberedt på at det kan ligge innsynsbegrensninger på materiale yngre enn 60 år. De fleste arkiver eldre enn 60 år er åpne for bruk.
  • 80 års sperrefrist kan gjelde taushetsbelagte opplysninger i straffesaker, fengselsarkiver og helsearkiver. Riksarkivaren gjør vedtak om dette i hvert enkelt tilfelle.
  • 100 års sperrefrist gjelder for eksempel opplysninger i adopsjons- og barnevernssaker. Fristen gj
  •  
  • elder også statistisk grunnlagsmateriale med personopplysninger innsamlet med hjemmel i statistikkloven, som for eksempel folketellingene.

Merk at det ofte er det vanskelig å skille dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger fra dokumenter som er offentlig tilgjengelige. Når Riksarkivet vet at det finnes taushetsbelagte opplysninger i et materiale, kan det derfor bli satt sperrefrister på hele arkivbokser, serier eller arkiv. 

Derfor kan være kirkebøker sperret i 100 år

Ved juridisk adopsjon skal adoptivforeldre, ikke biologiske foreldre stå på fødselsattester, i kirkebøker ved giftermål osv. Men dersom barnet ikke var adoptert ved dåpen vil biologiske foreldre framkomme av de kildene som er nedskrevet der, men med påtegnelser. Dette er grunnen til at en del kirkebøker er sperret med 100 år.

Sperrefrister i søkbare kirkebøker

Digitalarkivet kan ikke legge ut søkbare opplysninger om levende personer, og opererer derfor med strengere grenser for transkriberte (søkbare) kirkebøker. For skanna kirkebøker der informasjonen ikke er søkbar, er det andre sperrefrister.

  • Døpte til og med 1920.
  • Konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935).
  • Vielser til i dag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser.
  • Dødslistene kan legges ut helt fram til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende. blir fjernet før utlegging på nyere lister.

Sperrefrister for skanna kirkebøker

Den generelle sperrefristen er på 60 år. Men hendelser som kan inneholde dødsårsak vil ha en frist på 80 år for publisering på nettsidene. Listene over døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Disse listene kan inneholde opplysninger om sterk adopsjon, dvs adopsjon etter adopsjonsloven fra 1935 og her krever loven en sperrefrist på 100 år. 

  • Fødde og døpte tilgjengelig til og med 1929 – 100 års klausul fra og med 1930.
  • Konfirmerte tilgjengelig til og med 1934 – 100 års klausul fra og med 1935.
  • Gifte, forlovelser og lysinger – 60 års klausul.
  • Døde, begravde og dødfødte– 80 års klausul når dødsårsak er med, ellers ingen sperring.
  • Inn- og utflyttet – ingen sperring.
  • Inn- og utmelde av statskirken– 60 års klausul.
  • Lister om dissentrer– 60 års klausul.

Folketellinger

For statlige folketellinger er sperrefristen 100 år. De kommunale folketellingene inneholder ikke like mange opplysninger og her er sperrefristen 60 år. Om du er usikker på hvilke regler som gjelder for kilden du skal lete i, kan et søk på Arkivportalen være nyttig. Her ser du om kilden er sperret for innsyn eller ikke.

Lukk meny